Nordlige Middelhavskyst

Vi kan starte på COSTA BRAVA, den "ville kysten". Spennende landskap med klipper som stuper loddrett ned i del blå havet, lune viker med små utsøkte strender. Berg og daler som bølger ifra kysten og innover i landet. Og mange landsbyer er fra middelalderen med de karakteristiske "masias" , bondehus.

Man kan slå seg ned inne i landet, kjøpe en gammel "masia", eller et lite gårdsbruk. Eller man kan flytte til kysten, til en av de mange urbanisasjonene, eller en kystby. Et sted som er verdt å merke seg er Rosas-bukten (like syd for grensen), med byene Rosas og La Escala og den enorme båthavnen i Ampuriabrava, med kanaler som går langt innover markene og gjør del mulig å fortøye båten til trappen foran huset.

Lengre sydover kan jeg nevne El Estartit, med båthavn og to kilo­meter strand. Deretter kommer Aiguablava med sin Parador Nacional (statsdrevet hotell i historisk bygning), havn og strender og den mindre kjente, men meget vakre Tamariu. Hvis man fortsetter sydover kommer man til den viktige havnebyen Palomos og San Antonio de Calonge mad mange byggeprosjekter, gode strender og mye turisme. Et sjarmerende trekk ved denne kysten er hvordan de små veiene snirkler seg rundt hvert eneste lille nes, noe som gir en rekke vakre panoramaer etter hverandre.

San Feliu de Guixols er en ren og pen by, men ganske stor. Tossa, derimot, er en liten by som er veldig populær blant utlendingene. Lloret de Mar er også kjent for sine gode strender og sitt varierte underholdningstilbud. Blanes er den sydligste byen på Costa Brava, med gode strender.

COSTA DORADA, den "gyldne kysten" er ukjent for de fleste til tross for at den strekker seg over en betydelig del av den spanske Middel­havskysten, inkludert Barcelona og Tarragona. Noen kan ha gode grunner for a slå seg ned her, på nord siden av Barcelona. De fleste vil nok likevel finne de beste stedene syd for Barcelona og den internasjonale flyplassen.

Jeg må starte med Sitges, en svært sjarmerende by med et kosmo­politisk miljø og mer en fire kilometer strand. Deretter kommer Villa­nueva y Geltru mad sitt middelaldersenter, Comarruga og en nesten fem kilometer lang, fin strand. Syd for Tarragona ligger Salou, en ren turistby mad mange blokker. Camrils er også populær blant turistene p.g.a. sine fine strender. Lenger sydover kan jeg nevne Playa de Miami, Hospitalet del Infante, La Amettla og Ampolla, alIe med lange, fine strender.

Hvor elven Ebro møter Middelhavet ligger San Carlos de Rapita med brede strender. Costa Dorada ender egentlig ved Ebro. Hele kystområdet er flatere her enn på Costa Brava, men kommer man noen kilometre inn i landet, reiser fjellene seg og man kan oppdage mange uventede daler og små interessante byer.

COSTA DEL AZAHAR, "appelsinblomstenes kyst" er enda mindre kjent blant de utenlandske eiendomskjøperne enn Costa Dorada. Den strekker seg fra Ebro til Denia i provinsen Alicante, og omfatter provinsene Castellon og Valencia. Innlandet er et av de mest fruktbare jordbruks­områdene på hele den spanske Middelhavskysten. Mye av den risen som brukes i den berømte "paella" kommer herfra.

COSTA BLANCA, "den hvite kysten" er det almen enighet om begyn­ner på grensen mellom provinsene Valencia og Alicante, i nord. Det er vanskeligere å bestemme hvor den slutter i syd. Noen sier at Costa Blanca møter Costa del Sol ved Cabo de Gata. Men regionen og provinsen Murcia vil nok protestere på det aller sterkeste mot en slik påstand og insistere på at Costa Blanca slutter der Mar Menor begyn­ner og at del rette navnet pa Murcias kystlinje er Costa de Calida. Provinsen Almeria vili også ha sitt eget navn på kystlinjen og kaller den derfor Costa de Almeria!

OK, la oss akseptere at Costa Blanca i syd slutter der Mar Menor begynner og da bare omfatter provinsen Alicante. Dette forhindrer likevel ikke Costa Blanca i å være et av de mest besøkte kystom­råder i Spania, og sammen med Costa del Sol, den del av Spania hvor de fleste utlendinger har kjøpt sine eiendommer. Og ikke bare langs kystlinjen, man vil finne tusenvis av hus som tilhører utlend­inger på steder som Pego og Orba, opptil tyve kilometer inn i landet.

Grunnen er opplagt: Innenlandsdalene i provinsen Alicante har mange steder med uovertruffen skjønnhet, med takkete fjell som reiser seg opp i femten hundre meters høyde.

I innlandet er det verdt å se strekningen fra Benidorm over La Nucia, Polop, Callosa de Ensarria, Tarbena, Parcent, Orba og Pego. Eller å reise fra Altea la Vieja til Guadelest. Eller den vakre dalen Jalon som er dekket av den rosa "sneen" fra tusenvis av mandel­blomster i februar og hvis åkre brister ut i den herligste grønnfarge hver vår. Midt blant dette finner små maleriske landsbyer som Lliber, eller fjellbyen Castell de Castell.

Av byer langs kysten må Denia nevnes. Denia har brede strender, ferjeforbindelse med Ibiza og mange urbanisasjoner. Dessverre har Denia problemer mad vannforsyningen, som så mange andre kom­muner. Javea er full av urbanisasjoner og byggeprosjekter som klatrer opp Montgo-fjellet med svimlende utsikt til det blå havet. Moraira i kommunen Teulada er liten, men jag tror alIe vil like den. Benissa ligger 7 kilo­meter innover i landet fra Moraira, på et høydedrag. Derfra taller landet i terrasser ned mot sjøen, med en fantastisk utsikt!

Calpe ligger ved foten av Penon de Ifach, et fjell som reiser sag rett opp fra havet. Det er et berømt landemerke og brukes nå som vare­merke for Costa Blanca. Her er strandleilighetene utmerkede, det er mange urbanisasjoner og det blir stadig fler. Alteas gamleby ligger på en fjelltopp med utsikt til sjøen. Dens strand er fyllt med småstein, noe som kan være grunnen til at del er færre turister der og man har greid å bevare det gamle, sjarmerende bysenter. Mange kunstnere har slått seg ned her.

Benidorm har kilometer på kilometer med fantastiske strender, langgrunne og sikre for barn og voksne. Den gamle bydelen kan fremdeles bli funnet mellom hoteller og boligblokker, noen med over tretti etasjer. 8% av Europas charterturister ender her, så forvent ikke fred og ro.

Villajoyosa er en gammel by og havn, tilsynelatende lite berørt av turismen. Gode strender, og en vel ivaretatt bykjerne med fargesprak­ende hus og trange gater. Mellom Villajoyosa og Campello vokser det stadig frem nye urbanisasjoner. Videre sydover passerer man Cam­pello og San Juan som har en strandlinje på mer enn 7 kilometer å skilte med. Her er del faktisk bra strender helt til Alicante.

Selve byen Alicante har lite strand, men like syd for byen, i Elche kommune, bare minutter fra den internasjonale flyplassen, er del mange kilometer med fine strender og sanddyner. Santa Pola var en søvnig fisker­landby, men har våknet opp og forstått mulighetene som turismen innebærer. Med en flyplass sa nær, er byggepprosjektene på rask fremmarsj. Guardamar tar godt vare pa sine sanddyner og furu­skogen ved kysten. Igjen er del lange strekninger med fin strand ettersom man beveger seg sydover. Torrevieja har fine strender og over de siste år har det blitt en liten storby, på godt og ondt.. Nær provinsgrensen ligger Dehesa de Campoamor som ikke bare er velbygd, men ogsa velregulert

COSTA CALIDA, den "varme kysten" er kysten i provinsen Murcia. Utenlandske eiendomskjøpere flokker til områdene rundt Mar Menor, som er en lagune på 170 km2 med grunt vann, syv meter på del dypeste, skilt fra Middelhavet av en sandstripe som er 23 km lang og 300 meter bred. På denne stripen er det mange byggeprosjekter og urbanisasjoner. Det store vannområdet, sammen med del gode klimaet, har ført til at Mar Menor er en helårs attraksjon for surfere og småbåteiere. Nær sjøens syd-ende ligger en atten hulls golfbane som tilhører luksusurbanisasjonen "Club la Manga".

Bahia de Mazarron er fremdeles er ennå ikke så sterkt utbygget, bare med noen få urbanisasjoner, men mange fine strender. Mellom Mazarron og Aguilas kan man finne mange strender som er nesten jomfruelige. Omradet rundt selve Aguilas tar en tilbake i tiden; man kan forestille seg hvordan de store turiststedene så ut før masseturismen og den tilhørende utbyggingen kom i gang.

COSTA DEL ALMERIA begynner like syd for Aguilas og strekker seg langs en kystlinje som for de fleste utlendinger er "terra incognita" selv om de kanskje har hørt om den. Det er mange små bebyggelser her, til og med på selve stranden, og i lune viker med fin sand som del er nesten umulig å komme frem til med bil. Klimaet er utmerket men vær oppmerksom på at det finnes vannproblemer noen steder.

Har du noen gang hørt om Playa del Puerto Rey? Eller Playa de Carboneras, Isleta de Moro, San Jose, Playa de Cabo de Gata, Playa de Genovese, Cala de Media Naranja eller Playa Agua Amargua? De er verdt a se på for de som ønsker litt mer fred og ro.

Almeria er den Middelhavs-provins som er minst berørt av industri og turisme, og hvor man ennå kan finne eiendommer til en pris som nå er fullstendig glemt andre steder pa kysten. Selvfølgelig, Almeria har også velkjente steder som den sjarmerende landsbyen Mojacar, og syd for hovedstaden Almerias finner man steder som Aguadulce, Roquetas de Mar og Almeriamar, med urbanisasjoner og strender av høy klasse.

COSTA DEL SOL er egentlig bare kysten langs provinsen Malaga, men bli ofte utvidet også til Granada-provinsens litt ville kyst, med mange bratte stup og små, lune viker. Bli kjent med Salobrenia og Almunecar. I Malaga er det mange kjente og populære steder, fra Nerja i øst, over Torrox og Torredelmar, til evig unge Torremolinos, rett ved den internasjonale flyplassen. Deretter følger som perler på en snor: Benalmadena, Fuengirola, Mijas, Marbella, San Pedro, Estepona og Manilva. Syd for Manilva skifter klimaet, man merker man er nærme Atlanterhavet. Også vegetasjonen blir frodigere. Syd for Gibraltar ligger surfernes paradis i Spania, Tarifa. Vinden er sterk og stadig her.

COSTA DE LA LUZ  navnet på Cadiz-provinsens kyst, grønn, frodig, vakker, med mildt klima og endeløse sandstrender. Se på områdene ved Barbate og Conil. Helt på grensen til Portugal, i provinsen Huelva, ligger Punta Umbria og Isla Cristina.Man må heller ikke hoppe over de mange vakre, hvite landsbyer i det indre av Andalucia, nesten for mange til at man kan nevne dem alle.

DE BALEARISKE ØYER er forskjellige, fra kosmopolitiske Mallorca, med sin masseturisme, men også med eksklusive og interessante steder som Andratx, Soller, Pollenca eller Cala Ratjada, til nesten glemte Menorca, med Mahon og Ciutadella. Ibiza er en øy for de unge, men har også interessante steder for eldre, som Santa Eulalia og Sant Antoni.

KANARI-ØYENE består av to provinser: Las Palmas-provinsen, med øyene Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote. Fint klima overalt. Mange nordmenn har bosatt seg på vestkysten av Gran Canaria, noen også på Lanzarote.

Den annen provins heter Santa Cruz de Tenerife, hvor hoved-øya er Tenerife, med sin masseturisme, men ennå med plass for banan-plantasjer og fine urbanisasjoner. Små-øyene La Gomera, La Palma og El Hierro er mer steder for alternativ-turisme.